Etter en alt for rolig og stillesittende søndag var det på tide å komme seg ut og få løpt av seg litt galskap før mørket kom. Rampen er sin far lik og bobler over både inn og utvendig så snart han får noe søtt innabords. Og det er jo grenser for hvor lenge Lille Bolla orker og ligge på gulvet og rulle før hun blir lei.
Så ut bars det! Nå har jo kvikksølvet krøpet betraktelig oppover på gradestokken og det går an å være ute mer en fem minutter uten å fryse.
Siden mor selv hadde brukt søndagen til å lage øyner til de nyklekkede uglene måtte disse selvfølgelig innvies.
Lille Bolla i sin lyserosa heklede og Rampen i sin blåe strikkede. Den blå fikk virkelig flaksa fra seg og rampen bød på en omvisning av hele gården i megafart. X-antall ganger opp og ned låvebrua ble det også. Lille Bolla ble helt i hundre av og se på rampen og flakset med både armer og bein der hun hang i bæreselen og så på.
Når det gjelder ugleluene så finnes det uttallige versjoner der ute.Og siden jeg ikke er så god på å følge oppskrifter laget jeg mine egne på slump. De ble veldig forskjellige. Usikker på hvilken som er min favoritt,,,
