Hvor ble året av?

For et turboår! 

Ukene og månedene har fløyet av sted. Og desember var borte før vi rakk å tenke at den var her.
I følge mamma kunne vi nok prioritert huset enda mer og alt det andre enda mindre, men du vet ungdommen nå til dags. Ja, ungdom ja! For selv om jeg runda det fæle tredvetallet i høst, nekter jeg å kalle meg voksen enda.

De siste dagene før juleaften ble kveldene lange og nettene desto kortere. Juletreet ble pynta på overtid og juleduken ble strøket med keiva  i mens den andre hånda vaska over gulvet. Men i den grad man kan si at julefreden senket seg med to over gjennomsnittet energiske unger og et juletre fullt med gaver, gjorde den det. Ribbesvoren ble til og med sprø!

Det skal sies at vi hadde ikke klart dette på egenhånd, så sjølfolket, som standhaftig nekter å ta over rollen som kårfolk, må få mye av æren for at kårenden i det hele tatt var beboelig til jul.

Akkurat i juleukene har første etasje sett ganske ferdig ut. Med gardiner over alt, puter i sofaen, lys i vinduene og duker på borda. Så jeg benytta anledninga til å knipse noen bilder da.

Nå derimot, når juletreet bokstavelig talt er kastet ut gjennom verandadøra, ble det mørkt, nakent og kaldt i stua. Vi innser at det mangler noe både her og der. Ikke bare pynt og interiør, men en listebit her og en malingsdæsj der. Vaskerommet står tomt og venter både på gulv og vegger. Du skal se vi ikke blir arbeidsledige i 2014 heller.

Arbeidsledig eller ikke, vi har mye unnagjort som vi kan glede oss over. Huset har tatt form. Mye er vi fornøyd med og ble som forventet. Andre ting er fortsatt på tilvenningsstadiet og noen blir kanskje flyttet om på. Det skal ta tid å få seg et nytt hjem og vi er på vei. Det er stas =)

Rosa Rugosa!

Det er litt artig å lete rundt inne på Ebay for å finne skrot og skatter. Men siden jeg er en utålmodig sjel og helst vil at alt jeg bestiller skal komme med en gang, er ikke dette riktig sted å handle på for meg. 

Likevel hender det jeg biter på en og annen gang. Så Lille Bolla har fått et uglefugleblomstertre på rommet sitt. Den rosa kommoden er også ferdigmalt, så nå mangler bare resten av møblene :-) 

Og i mens de andre rommene fylles opp sakte men sikkert, tømmes det litt etter litt på rommet til Bajasen. Her har vi nemlig stablet fullt fra gulv til tak, siden dette var eneste rom i hele huset som ikke skulle forandres på. 

Etter hvert som vi bærer ut er det nye gledelige gjensyn med leker han ikke har settt på ei stund. 

Snaaart innflytting!

Endelig har vi vindu på tverrenden av huset. Stas!

Hurra for framgang, fint vær, strøm, god hjelp, barnepass, handy pappa og tålmodig mann!

Snekkerne har hatt sin siste arbeidsdag på Kåret. Foreløpig er vi godt fornøyd med innsatsen til unggutta. De har vært både trivelige og dyktige. Spesielt siden underskrevne stort sett har fått viljen sin =) 

Elektriker Sindre har vært her og fiksa lys og strøm til oss. Så nå er det både varmt og trivelig inne på Kåret. 

Stillaset og de stygge arbeidsbuene er også borte. Deilig. Nå kan vi endelig se hvordan det ser ut! 

Vi tror alltid at det vi holder på med er siste rest av nødvendig arbeid før det er klart for innflytting. Men det dukker stadig opp nye ting vi ikke har tenkt på. Vi krysser fingrene for at ny ovn og sofa er rett rundt hjørnet og at rørleggeren kommer i løpet av uka og skrur på vannet. 

Har knipsa med mobilkamera i dag, så bildene er ikke mye å skryte av.

En må ta seg en liten pause ute når været er så fint! 

Nok en Ikeakrakk males og tapetseres. Kanskje det blir nattbordet til Lille Bolla? 

Den foreløpige senga er på plass. Jeg vil selvfølgelig ha en hvit smijernsskrangleseng, men spørs om P går med på det..

Stua ble stor og tom da alt verktøyet og den store snekkersaga forsvant. 

Tømmerveggen har fått to strøk med beis og venter bare på sofaen som er på tur.

Begynnelsen på benken til spisebordet. føtter, skuffer og benkeplate får bli i morgen, Og etterhvert en hel haug med saueskinn og myke puter. 

Kult eller fult..?

Alt kan vel ikke være praktisk?
Nå har vi tenkt praktisk når vi har tatt alle valg i huset. Slitesterkt, lett å rengjøre, barnevennlig, farge hvor rusk og rask ikke vises så godt.
Men noen unntak må vi vel unne oss..? Slik at mamma om en stund kan si - Hva var det jeg sa?
Og vi vet det veldig godt, men likevel gjør vi det.

Vaskeromsgulvet er første unntak. Vi ser for oss at dette blir hverdagsinngangen hvor Lille Bolla og Bajasen kommer springende inn med skitne støvler og rengtøy som det drypper av.
Siden vi skal gjøre alt på dette rommet selv, må vi gjøre det litt enkelt for oss selv. Og med et gammelt og skeivt hus ( dette er i gamleenden) var ikke flis noe alternativ for Herr og Fru Handy.

Med et heller snevert utvalg i våtromsbelegg, måtte vi bare velge det eneste freshe vi fant! Nemlig turkis knottegulv. Alternativet var som disse under her. Trist, men praktisk.

Neste upraktiske valg, var trappa!
Min drømmetrapp var nok i en helt annet prisklasse enn vi hadde råd til. Og når jeg ikke fant noen jeg hadde lyst på, fant jeg ut at det beste ville være å få den til å forsvinne mest mulig. Så da ble det hvit trapp. Med hvite trinn.

Jeg ble veldig fornøyd! Enn så lenge..
Når ripene og slitasjen kommer og jeg må male trappa to ganger i året, kommer vel angeren.
Til da får jeg nyte den og minnes hvor fin den var da den var ny.

Kaotisk i kjøkkenkroken før alt er montert og på plass. Ting tar tid, men jeg tror det blir bra. 

Åpenbaringen

Mandag startet snekker 1 og snekker 2 opp motorsaga og vips var to hus blitt til ett.
Det ble stort! Og føles veldig merkelig.

Kåret slik vi kjenner det er borte for alltid.

Slik allrommet nede er nå, innbyr det virkelig til løping. Bajasen vil gjerne ta seg fart, hoppe ned det lile trinnet til nydelen og storme bort til verandadøra hvor turen slutter med ett brak.

Her må vi nok være taktiske når vi møblerer.

Møbleringa er foreløpig et stort mysterium. Jeg ser for meg endeløse kvelder med flytting av møbler hit og dit før vi klarer å lande på noe.
I skrivende stund tror jeg faktisk at jeg har bestemt hvor tv'en skal stå. Til jeg ombestemmer meg igjen. Nå gjenstår det bare å finne et fint skap jeg kan gjemme den bort inni.

På loftet ser det ut til at vi får ei stor og koselig loftstue. Vi har tatt ett dristig fargevalg, med kalkgrå, men jeg er veldig fornøyd. Den er ganske mørk, men med tre vinduer kan det umulig bli så ille. Dessuten skal jo ikke dette være noen arbeidsplass, men mer en kosestue. Da gjør det ikke så mye om det ikke er flombelysning der.

 Lille Bolla sitt rom har foreløpig to dører, siden det har vært to rom. Men den ene blir kledd igjen. Vi har heldigvis fått beholde litt tømmervegg, som dere kan skimte bakerst i rommet. Denne må vel få seg et strøk maling etterhvert. Bajasen har også to slike vegger på sitt rom.

Nå skjer det mye spennende framover. gulvet skal legges, kjøkkenet er på tur og badet skal flislegges. Ellers har snekkerne mest småarbeid igjen. Listing og småplukk. De har jammen vært effektive!
Nå spørs det bare hvor fort det går, når sjølvfolket skal ta tak..

Vi får vel heller hoppe og springe fra oss utendørs. Med en så fin høst, kan vi ikke skylde på været i hvert fall. Lille Bolla synes det blir litt vel heftig på trampisen sammen med Bajasen. Da er det bedre å se på.

Snart ferdigmalt!

Ikke så trivelig rundt nova enda, men det skal bli! 

Den som klager over dårlig sommervær må tenke seg om en gang til. Siste halvdel av sommeren har vært helt super. Herlig temperatur og lite regn. Perfekt malevær!

Nå ser vi enden på utemalinga for i år. Tverrenden må vente til neste år, siden den er impregnert.
Vi gleder oss til å få bort stillaset slik at vi får ordne rundt huset og får sett hvordan det egentlig blir. ¨

Men vi må vente litt enda. Taket er ikke kommet på enda, så Stillasen må få stå litt til.

Bajasen rusler runst på kjøkkenet og lurer på hvordan det blir å spise frokost her. 

I mellomtida er det nok og henge fingrene i. Neste mandag finner Snekker 1 og Snekker 2 fram motorsaga. Da skal det skjæres hull på veggen mellom gammel og ny del. Ergo vi må flytte ut.
Veldig greit at vi slipper å flytte så langt da. Mamma og Pappa har god plass og kjære bror stiller også rommet sitt til disposisjon.
Men det er mye som må flyttes på. Jeg har allerede begynt å sortere, kaste og pakke ned fra diverse skuffer og skap. Og jeg blir stadig overraska over hvor mye vi har klart å samle opp i løpet av de fem åra vi har bodd her. Og ikke minst hvor mye vi har fått plass til på relativt liten plass...

Det er tømmerveggen bakerst i rommet som skal vekk. Her blir det allrom med kjøkken, spisestue og TV-krok. 

Vi er veldig spente på å se hvor stor plass vi får når veggen blir borte. Og det er foreløpig umulig å se for seg hvordan det hele skal møbleres. Til elektrikeren og diverse andres fortvilelse. Hvor skal foreksempel tv'en stå? Ingen som vet! Så da må vi ordne flere inntak da. Og om jeg nå hadde klart å bestemt meg, så kan det ratt hende jeg har lyst til å flytte om en gang også. Så det så!

Heldigvis er alle veldig blide og forståelsesfulle mot en stakkars forvirra sjel. I alle fall på utsida.

Snekkerne våre skal ha all skryt for å være både trivelige, effektive og flinke. Så effektive er de faktisk, at de støtt og stadig blir arbeidsløse. Sjefene har sikkert sine grunner til å ikke bestille materialene tidligere, men det er litt frustrerende å vite at huset kunne kommet enda lengre hadde materialene vært på plass tidligere.

Men i morgen kommer visstnok det meste av det de trenger til tak og vegger inne. Hurra!
Rørleggeren kommer også endelig, etter å ha ventet i evigheter på akkurat DEN sluken jeg ville ha, som selvfølgelig ikke kunne skaffes på et blunk.

Så vi går en spennende og travel uke i møte. Male, pakke, flytte, jobbe og selvfølgelig prøve å nyte den aller siste uka som ungdom, før jeg på lørdag må kapitulerer og innrømme at jeg kanskje ikke kan kalles jentunge lenger...

Bad med skråtak og vindu i knehøyde. Slik blir det når en skal rette på takhøyda som var fra før. 

Overbygg og ny inngangsdør på baksida er på tur. Inngang rett på vaskerommet blir praktisk. 

Svigers svinger saga!

Hodeenden på senga vår ligger inntil tverrenden på huset. Nettopp mot den veggen som det bygges på bakom. Det vil si at hver morgen klokka sju, setter snekker 1 og snekker 2 i gang med hammer, vinkel, jern, sag og vinkelsliper(!), like over hodene våre. Det føles mer ut som det er inni hodet. Av og til mistenker jeg snekkerne for å bråke akkurat der kun for å fortelle at - Nå er vi her! 

Uansett er det ei effektiv vekkerklokke. Det er flinke karer, eller gutter, som jeg liker å kalle dem og de ligger nå ca ei uke foran skjemaet. Og nettopp av den grunn måtte de ta ferie en og en halv dag for tidlig. Rett og slett fordi de var tomme for materialer. Vi har ventet og ventet på at vinduene skulle komme slik at vi kunne få inn de før det ble tre ukers pause, men det er vel ganske typisk at noe blir forsinka. Sånn er det vel bare.

De siste dagene har også snekker 3 og snekker 4 vært i aksjon. Svigerfar er nemlig en ivrig hobbysnekker. Så ivrig at han så vidt rekker å kaste i seg maten før han er ute med hammeren i hånda igjen. Undertegnede krysser fingrene for at den unge læregutten også skal få den samme iveren en dag.
Jeg skulle også gjerne vært med på arbeidslaget, men innså at denne gangen var min plass på kjøkkenet og sammen med Bajasen og Lille Bolla.

Nå er overbygget på trappa nesten ferdig. Vi mangler tak og vindskibord.
Så må vi så klart få inn den nye ytterdøra, vinduet og ha på ny bordkledning.
Det klør allerede i fingrene etter å stare malingsarbeidet =)
Og jeg gleder meg så klart til å få hent opp litt blomster og annen pynt!
Spesielt stas blir det når benkene på hver side av døra kommer på plass.

Bajasen og Lille Bolla har kosa seg ute i finværet.
De gleder seg til å sitte på trappa og spise is!

Bajassen stjal med seg sjokladeskåla opp i epletreet. Og vips var skåla tom!

Farta kan kanskje bli vel stor når storebror gir en hjelpsom hånd...