I et gammelt gårdshus fra før 1850 en gang. "Vi" er en liten familie på fire. To store barn; jeg og min kjære, og to små barn; Bajas på 2 år og lille Bolla på snart 4 måneder.
Vi bor her ikke helt alene da, for mamma og pappa har den største delen av huset. Vi nøyer oss med Kårstua, som er den delen til venstre på bildet. Her har vi rundt 100 kvadratmeter med små rom som ligger innafor hverandre i ei lite praktisk løsning etter dagens forhold.
Det var i utgangspunktet ikke plana og bosette seg på kåret da vi kom flyttende fra Trondheim for 5 år sida. Dette var bare en mellomstasjon for å se om vi trivdes og ville fortsette og jobbe her. Noe fort fant ut at vi gjorde. Og jammen trivdes vi ikke så godt på Kåret også, at vi ble værende.
Min kjære mor begynte tidlig å snakke om at vi bodde for trangt og at vi burde ha større plass til oss og alle lekene våre, ( Dette var lenge før Bajasen kom ) men vi tenkte ikke noe særlig på det og syntes vi hadde det bra slik det var.
Når Bajas kom, merka vi så klart at det ble litt trangere. Og selv om han ikke tok så stor plass i starten gjorde alt utstyret han krevde, det. Nå derimot, når lille Bolla også har kommet, og Bajas på 2,5 år mer flyger enn går gjennom rommene, oppi sofaen, over bordet og ned trappa, kjenner vi plutselig at plassen vi har til rådighet er fylt oppog vel så det!
Vi burde kanskje sett dette komme litt tidligere, sier du? Tja, er det ikke noe som heter "å leve i nuet"?
Kanskje det er det vi gjør..?
Uansett. Mer plass måtte vi ha! Vi kunne enten kjøpe et hus, eller bygge et hus.
Men hvor mye vi enn lette etter hus og tomt, så ble vi ikke fornøyd. Enten manglet kveldssola, det var ikke god nok utsikt eller det var for mange naboer. Løsninga ble til slutt å bygge på her vi allerede bor og trives så godt. Slik får min kjære viljen sin og får ett nytt hus, mens jeg får viljen min og får et gammelt hus som jeg kan pusse litt på. Dessuten slipper vi dilemmaet med hva vi skal gjøre den dagen jeg får spørsmål om å ta over hele gården, siden jeg er odelstaus.
Så slik blir det! Vi bygger på huset 9 meter og dobler størrelsen og litt til.
Papirmølla er satt i gang og nå håper vi bare at vi rekker og grave tomt før snøen kommer. Da er nemlig byggefirmaet klare til å sette i gang på nyåret! Det gledes!
Det var i utgangspunktet ikke plana og bosette seg på kåret da vi kom flyttende fra Trondheim for 5 år sida. Dette var bare en mellomstasjon for å se om vi trivdes og ville fortsette og jobbe her. Noe fort fant ut at vi gjorde. Og jammen trivdes vi ikke så godt på Kåret også, at vi ble værende.
Min kjære mor begynte tidlig å snakke om at vi bodde for trangt og at vi burde ha større plass til oss og alle lekene våre, ( Dette var lenge før Bajasen kom ) men vi tenkte ikke noe særlig på det og syntes vi hadde det bra slik det var.
Når Bajas kom, merka vi så klart at det ble litt trangere. Og selv om han ikke tok så stor plass i starten gjorde alt utstyret han krevde, det. Nå derimot, når lille Bolla også har kommet, og Bajas på 2,5 år mer flyger enn går gjennom rommene, oppi sofaen, over bordet og ned trappa, kjenner vi plutselig at plassen vi har til rådighet er fylt oppog vel så det!
Vi burde kanskje sett dette komme litt tidligere, sier du? Tja, er det ikke noe som heter "å leve i nuet"?
Kanskje det er det vi gjør..?
Uansett. Mer plass måtte vi ha! Vi kunne enten kjøpe et hus, eller bygge et hus.
Men hvor mye vi enn lette etter hus og tomt, så ble vi ikke fornøyd. Enten manglet kveldssola, det var ikke god nok utsikt eller det var for mange naboer. Løsninga ble til slutt å bygge på her vi allerede bor og trives så godt. Slik får min kjære viljen sin og får ett nytt hus, mens jeg får viljen min og får et gammelt hus som jeg kan pusse litt på. Dessuten slipper vi dilemmaet med hva vi skal gjøre den dagen jeg får spørsmål om å ta over hele gården, siden jeg er odelstaus.
Så slik blir det! Vi bygger på huset 9 meter og dobler størrelsen og litt til.
Papirmølla er satt i gang og nå håper vi bare at vi rekker og grave tomt før snøen kommer. Da er nemlig byggefirmaet klare til å sette i gang på nyåret! Det gledes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar