27. jun. 2013

Det vokser!

Når jeg kommer kjørende hjem fra jobb, kan jeg nederst i bakken skimte stualåna på gården gjennom de store bjørkene innover gårdsveien og innenfor de fine, knudrete, gamle epletrærne. Jeg ser vindskiborda på den ene tverrenden der kjøkkenet til mamma og pappa er. Og når jeg kommer nærmere kan jeg også se de koselige gardinene i vinduet. Videre ser jeg inngangsdøra vår og vinduene i første etasje. Men det er ikke før jeg kommer innover gårdsveien og parkerer bilen i oppkjørselen at jeg legger merke til alt rotet. Alle materialstablene, jorddungene, sagene og alt det andre utstyret som står rundt huset. Og det er ikke før da jeg ser huset. Nyhuset! Det er rart at noe så stort nesten ikke vises...










Når man kommer ovenifra er det selvsagt noe helt annet. da åpenbarer alt rotet seg med en gang, og jeg tenker at det må jeg bare tåle ei stund til. Og alle andre som kjører forbi også.

Nå er reisverket i andre etasje på plass og svarte asfaltplater dekker veggene. Vinduene lyser mot oss med store hvite øyne i det mørke ansiktet. Snekkergutta har god tro på at huset skal bli tett før de tar ferie uti juli, så vi får krysset fingra for at det stemmer.

Måtte klatre opp stigen til loftet for å se på utsikta.
Tror kanskje noen av bjørkene må stusses etterhvert.



Min aller svakeste side er at jeg er så ubestemt. En skikkelig vimsekopp som aldri klarer å ta en avgjørelse.Jeg er jo så redd for å angre!
 Men i kveld kan jeg strekke ut hånda og klappe meg selv på skuldra! Godt fornøyd med å ha tatt hele tre beslutninger som har med interiøret i huset å gjøre. Det gjenstår selvfølgelig veldig mange, men de første var forhåpentligvis de verste.


Tapeten fra Borås skal få plass på gjesterommet.
...tror jeg...





Jeg hadde et håp om å finne en fin gammel tømmervegg bak bordkledninga som ble revet bort. Slik at jeg kunne spare en lite flik og lage en trivelig liten krok inni stua. Men denne veggen er nok ikke verdt å spare på. Snekkergutta ville ikke lafte en ny vegg til meg heller. Så da spørs det jammen om jeg må gjøre som Ingrid Espelid Hovig og "jukse litt". Vi får se hva vi finner på...

En slik vegg ønsker jeg meg.





Fine Breidablikk!


Måtte ta med et bilde av det koselige nabohuset som har fått seg nytt tak. Før var takplatene helt blankslitte slik at hele huset lyste opp når sola skinte. Nå er taket fint, svart og matt.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar