Åpenbaringen

Mandag startet snekker 1 og snekker 2 opp motorsaga og vips var to hus blitt til ett.
Det ble stort! Og føles veldig merkelig.

Kåret slik vi kjenner det er borte for alltid.

Slik allrommet nede er nå, innbyr det virkelig til løping. Bajasen vil gjerne ta seg fart, hoppe ned det lile trinnet til nydelen og storme bort til verandadøra hvor turen slutter med ett brak.

Her må vi nok være taktiske når vi møblerer.

Møbleringa er foreløpig et stort mysterium. Jeg ser for meg endeløse kvelder med flytting av møbler hit og dit før vi klarer å lande på noe.
I skrivende stund tror jeg faktisk at jeg har bestemt hvor tv'en skal stå. Til jeg ombestemmer meg igjen. Nå gjenstår det bare å finne et fint skap jeg kan gjemme den bort inni.

På loftet ser det ut til at vi får ei stor og koselig loftstue. Vi har tatt ett dristig fargevalg, med kalkgrå, men jeg er veldig fornøyd. Den er ganske mørk, men med tre vinduer kan det umulig bli så ille. Dessuten skal jo ikke dette være noen arbeidsplass, men mer en kosestue. Da gjør det ikke så mye om det ikke er flombelysning der.

 Lille Bolla sitt rom har foreløpig to dører, siden det har vært to rom. Men den ene blir kledd igjen. Vi har heldigvis fått beholde litt tømmervegg, som dere kan skimte bakerst i rommet. Denne må vel få seg et strøk maling etterhvert. Bajasen har også to slike vegger på sitt rom.

Nå skjer det mye spennende framover. gulvet skal legges, kjøkkenet er på tur og badet skal flislegges. Ellers har snekkerne mest småarbeid igjen. Listing og småplukk. De har jammen vært effektive!
Nå spørs det bare hvor fort det går, når sjølvfolket skal ta tak..

Vi får vel heller hoppe og springe fra oss utendørs. Med en så fin høst, kan vi ikke skylde på været i hvert fall. Lille Bolla synes det blir litt vel heftig på trampisen sammen med Bajasen. Da er det bedre å se på.